Vesterålen Padleklubb ønsker seg selvfølgelig flere medlemmer. Men hvorfor skal du bli medlem akkurat hos oss? Vi har intervjuet et par av våre medlemmer, om hvordan de opplever det å være med i klubben, og hvorfor de anbefaler andre også å bli med.
Chipo er en av de «gamle traverne» i klubben, som sammen med samboer Fredrik står for mye av klubbens konkurransepadling. De deltar også på konkurranser på land, for eksempel motbakkeløp, noe vi synes er stas.
Chipo og Fredrik må vel også kunne sies å være initiativtakerne til klubbens konkurranse «Børøya rundt», noe vi er glade for at de dro oss med på. Sammen med Trym og Julia stiller de også på andre arrangementer når de har anledning.
Fantastisk flott!
Chipo husker ikke helt hva som var hennes første møte med padleklubben, men tror nok at det var på Arctic Sea Kayak Race (ASKR) at hun ble kjent med noen i VPK.
– Den første turen var fra Strengelvåg til Myre, i friske bølger og nykjøpt inuk! Fantastisk flott tur! Tidligere klubbleder Remi var guide, forteller Chipo.
Blant grunnene som har bidratt mest til at hun fortsatt er med i klubben og anbefaler andre å melde seg inn, drar hun blant annet frem at det er fint med stødig turfølge!
Mange minner
– Klubben gir også mulighet for å utfordre seg i bølger, man møter hyggelige folk, og får mulighet til bassengtrening på vinteren, påpeker Chipo.Hun har mange «beste minner» med Vesterålen Padleklubb, for eksempel solsnu-/førjulstur til Våje og turer rundt Skogsøya. Kjøp av klubbnaust og Børøyaracet er også høyt på minnelista til Chipo. Men det særeste, rareste, morsomste eller heftigste minnet?
– Hmmm… veldig artig å padle k4 (firer-kajakk) rundt Børøya i forbindelse med Børøyrace i 2017!
Veronika og familien har vært med i padleklubben 2–3 år. Hun har blant annet stilt opp som prøvekanin da klubbens nye rulleinstruktør trengte det, og deltatt på havheng – overnattingstur med hengekøye. Hun pleier også å være en ivrig deltaker i 10 på skjæret.
Første gangen Veronika møtte
Vesterålen Padleklubb var en vakker sommerdag i Sigerfjorden.
Trivelig, og godt samhold
– Ingen av mine padlevenner hadde mulighet til å være med meg på tur. Da meldte jeg meg på torsdags padling. Her ble jeg godt tatt imot. Jeg fikk hjelp med kajakk til og fra stranden, her fikk alle hjelp og man bidro selv. På turen rundt Åserøya ble jeg kjent med padleleder og to andre medlemer i klubben, dette var veldig trivelig, forteller Veronika.
Trivelig, og godt samhold
– Ingen av mine padlevenner hadde mulighet til å være med meg på tur. Da meldte jeg meg på torsdags padling. Her ble jeg godt tatt imot. Jeg fikk hjelp med kajakk til og fra stranden, her fikk alle hjelp og man bidro selv. På turen rundt Åserøya ble jeg kjent med padleleder og to andre medlemer i klubben, dette var veldig trivelig, forteller Veronika.
Det som har bidratt til at hun ønsker å fortsette å være medlem av
klubben er at det er godt samhold i klubben.
Blåbærrullade og magi
– Jeg lærer noe nytt hver gang jeg er med dem på tur. Så er det jo veldig mange trivelige folk i denne klubben, synes hun.
– Jeg lærer noe nytt hver gang jeg er med dem på tur. Så er det jo veldig mange trivelige folk i denne klubben, synes hun.
Hennes beste minne
med klubben var første tur til Gjæva i hadsel.
– Tenk å få servert blåbærrulade og kaffe ute på øya. Ei i klubben hadde bursdag og overrasket hele gjengen. Det ble en magisk tur hjem da mørket begynte å falle på. Måneskinn over Møysalen og solnedgang rett forut, magisk er ordet, slår Veronika fast.
Galskap og hjernefrys
– Tenk å få servert blåbærrulade og kaffe ute på øya. Ei i klubben hadde bursdag og overrasket hele gjengen. Det ble en magisk tur hjem da mørket begynte å falle på. Måneskinn over Møysalen og solnedgang rett forut, magisk er ordet, slår Veronika fast.
Galskap og hjernefrys
Det heftigste minnet så langt synes hun var da hun meldte seg som frivillig
til å øve på grønlandsrulle i isvann.
– Snakk om galskap, hjernefrys og svimmel. Men det var jo gøy, all honnør til Marian som orket å stå i det kalde vannet og trene med meg. Veldig takknemlig for det, sier Veronika.
Hun drar også frem havheng som en tur der man får utfordret seg både til lands og til vanns. Ved å møte folk man ikke har møtt før deler man erfaringer, lærer nye ting og ikke minst får lyst på nytt utstyr.
– Jeg har nemlig kjøpt meg Amok (norsk hengekøye) etter denne turen, og den er uprøvd, ler Veronika.
– Snakk om galskap, hjernefrys og svimmel. Men det var jo gøy, all honnør til Marian som orket å stå i det kalde vannet og trene med meg. Veldig takknemlig for det, sier Veronika.
Hun drar også frem havheng som en tur der man får utfordret seg både til lands og til vanns. Ved å møte folk man ikke har møtt før deler man erfaringer, lærer nye ting og ikke minst får lyst på nytt utstyr.
– Jeg har nemlig kjøpt meg Amok (norsk hengekøye) etter denne turen, og den er uprøvd, ler Veronika.
Eirik er ett av de nokså ferske medlemmene i klubben, men har rukket å være med på en del. Han samlet faktisk nest flest poster i 10 på skjæret i fjor, i sin aller første sesong.
Eirik var for første gang med klubben på en torsdagspadling fra klubbnaustet.
Skalv i knærne første gang
– Jeg kom litt skjelvende i knærne ned for å se hva dette var for noe, etter påtrykk fra ei vi kjenner (hun der klubblederen, red. anm.). Det var overraskende positivt. Jeg visste i utgangspunktet ikke hva jeg gikk til, men det var blide, trivelige folk og en fin tur. Man fikk tips og råd allerede denne første gangen, og god oppfølging. Jeg tror faktisk det var første gangen jeg padlet sammen med noen, foruten selve kurset, forteller Eirik.
Sikkerhet
Skalv i knærne første gang
– Jeg kom litt skjelvende i knærne ned for å se hva dette var for noe, etter påtrykk fra ei vi kjenner (hun der klubblederen, red. anm.). Det var overraskende positivt. Jeg visste i utgangspunktet ikke hva jeg gikk til, men det var blide, trivelige folk og en fin tur. Man fikk tips og råd allerede denne første gangen, og god oppfølging. Jeg tror faktisk det var første gangen jeg padlet sammen med noen, foruten selve kurset, forteller Eirik.
Sikkerhet
Han drar frem det gode samholdet og positiviteten i klubben, mange gode tips, turmål, og at flere fra klubben er med på turene som viktig for at han velger å fortsette i klubben.
– Det har litt med sikkerheten å gjøre, det er ikke tvil om det, slår han fast.
Men hvorfor vil han anbefale andre å bli med?
– Det er for at jeg er der, det er klart. He he. Neida, det er samholdet og ikke minst at det er organiserte turer der man kan plukke opp tips og råd fra de som har holdt på en stund. Ikke minst når det gjelder å kjøpe utstyr, kremt.
Det siste blant annet med hentydning til padlemaskinen som er underveis i posten etter tips om at det finnes, forstår vi.
– Det har litt med sikkerheten å gjøre, det er ikke tvil om det, slår han fast.
Men hvorfor vil han anbefale andre å bli med?
– Det er for at jeg er der, det er klart. He he. Neida, det er samholdet og ikke minst at det er organiserte turer der man kan plukke opp tips og råd fra de som har holdt på en stund. Ikke minst når det gjelder å kjøpe utstyr, kremt.
Det siste blant annet med hentydning til padlemaskinen som er underveis i posten etter tips om at det finnes, forstår vi.
Lærerikt og minnerikt når flere er med
Beste minne med klubben er imidlertid ikke helt lett å riste ut av denne kroppen, når det er så mange fine turer.
– Nei det vet jeg ikke, det er mange fine turer… Det er vel gjerne turene der det er mange med som er artigst. Selv om tempoet går ned siden man skravler, er det lærerikt og minnerikt, sier Eirik.
Unike naturopplevelser
Etter litt tankevirksomhet nevner han også turen inn til Møysalen (Lonkanfjord) som en særlig flott tur.
– Man får jo unike naturopplevelser som det. Og så det å padle i nærområdene, for eksempel innom Tinden, og innom Skipnes der man kan ta en matbit, sitte på kaia i nydelig vær, og så er det bare å sette seg i kajakken og padle videre, nevner han som et annet eksempel.
Unike naturopplevelser
Etter litt tankevirksomhet nevner han også turen inn til Møysalen (Lonkanfjord) som en særlig flott tur.
– Man får jo unike naturopplevelser som det. Og så det å padle i nærområdene, for eksempel innom Tinden, og innom Skipnes der man kan ta en matbit, sitte på kaia i nydelig vær, og så er det bare å sette seg i kajakken og padle videre, nevner han som et annet eksempel.
Varige men
Aller artigst synes Eirik uten tvil at det er å ha fått være med på å padle i vind og bølger, noe han har fått prøve seg på flere ganger.
– Men det særeste må være da jeg prøvde meg som isbryter og grønlandsåra fikk varige men, synes han.
Det var de tre intervjuene for denne gang. Har du ikke lest de forrige tre, så kan du møte (nå nestleder) Wenche Edvardsen, Stein-Evert Pettersen (nå leder for valgkomiteen) og Anja Isaksen hvis du klikker HER. Vi synes fortsatt det er artig å lese deres erfaringer også, så det anbefales.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar