Først kan vi jo nevne at konkurranseklasse gir økt vinnersjanse. Vi har i år flere premier både til damer og herrer. Men vi har også hørt med et par av deltakerne i fjor, som ikke vanligvis er så opptatte av å padle langt eller fort. Begge har som hovedfokus å kose seg på tur – likevel deltok begge i konkurranseklasse, og hadde glede av det.
Hvorfor i all verden?
 |
| Stein-Evert like før målstreken ved brua. |
Stein-Evert Pettersen er medlem i padleklubben, men bor i Narvik til vanlig. Hver juni tar han turen til Hadsel og blir med på Børøyaracet.
– Hvorfor? Svaret er enkelt. Æ blei provosert til å konkurrere, slår Pettersen fast når vi spør.
VM i sitt hode
Han viser til at crewet (akkurat dette skjønner vi veeeldig lite av, red. adm.) flirte og lo og nekta han å melde seg på turklassen. På en godmodig måte vel og merke.
– Jeg hadde bestemt meg for at jeg skulle delta i turklassen, det passet mine småvonde armer og skuldre best. Men når man får et nummer påklistra kajakken, så utvikla det seg jo til et VM i mitt hode, forklarer Pettersen.
Slått av polakk
Det blei reine verdensmesterskapet rundt Børøya, fortsatt i Pettersens hode. Han la opp en taktikk og smilte for seg selv, og tenkte «Bare vent...!», avslører han videre.
– Men, æ vant ikke. Måtte til og med se meg slått av en polakk, en som jeg vant over året før. Det var heller ikke han som vant i år. Ja ja, nu står det 1-1. Men det går mot nytt «verdensmesterskap» til neste år, såe….
– Æ blir å padle mæ ihjel!
 |
| Premie vant han, til og med. Smykker kan vinnes i år også. |
Samtalen utartet seg (fortsatt ifølge Pettersen, red. adm.) noe sånt som:
Medlem 1: «Du, skal ikke du være med å padle? Du må jo hente kajakken! Meld dæ på i konkurranseklassen!»
Medlem 2. «Nei, e du galen. Æ har nesten ikke padla i år. Æ blir ikke med. Slettes ikke i konkurranseklassen. Æ kjenne mæ sjøl, hvis æ får et startnummer bak på kajakken blir æ steike tullat i hauet. Æ blir å padle mæ ihjel.!»
(Nuvel, vi kan bekrefte at dette er nokså korrekt gjengivelse. Mannen padlet seg for øvrig ikke ihjel. Red. adm.)
– Så dèt så. Men æ deltok. Æ padla det æ var kar for. Reiste hjem uten å ha vunnet, men hadde det gøy allikevel. Regne med det blir konkurranseklassen til neste år også, slår Stein-Evert Pettersen fra Narvik fast.
Grep muligheten
Anja Isaksen var ny i klubben i fjor vår, og hadde ikke vært med mange månedene da det ble tid for Børøyaracet. Men jammen meldte hun seg på i konkurranseklassen, og gjennomførte innenfor tidsfristen. Men hvorfor blir man med å konkurrere, når man er helt fersk og ikke har trent så mye på å padle fort?
– Gjennom klubben har jeg fått prøve alt fra finværspadling, overnattingsturer og langtur, til surfing og bølgepadling. Det har vært utfordrende og morsomt å prøve så mye forskjellig, så da måtte jeg prøve konkurransepadling når muligheten bød seg.
Teste egne grenser
Anja forteller at hun hadde lyst å teste egne grenser og se hva hun kunne klare å prestere under konkurransen. Målet var ikke så høyt (siden hun ikke visste hva jeg gikk til) – det var rett og slett å fullføre før tida gikk ut.
– Jeg lærte mye på turen og er glad jeg fullførte. Jeg startet for hardt og slet litt med en arm, men konkurransesettingen gjør at man har lyst å presse seg ekstra. Da jeg kom i mål var jeg utrolig sliten, men jeg opplevde samtidig glede og mestringsfølelse. Det var herlig. Jeg brukte lang tid og kom i mål sist, men jeg nådde målet mitt. Jeg fullførte, og innenfor tidtakingen, avslutter Anja fornøyd.
Kanskje er det noe for deg også, selv om du ikke så det som opplagt fra starten av?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar